INFO:
Visningsformat: DCP
Regissør: Christiane Cegavske
Manusforfatter: Christiane Cegavske
Produksjonsland: USA
Språk: Engelsk
Undertekst: Engelsk
Lengde: 1 time & 11 minutter
NOR:
Blood Tea and Red String tilhører sjeldenhetene: en stop-motion-animert film fri for dialog, forankret i eventyrenes verden, laget for voksne hvor regissør Christiane Cegavske brukte 13 år på å lage filmen for hånd. Handlingen utspiller seg i en verden som virker å være fremkalt av drømmer og underbevisstheten, og åpner for utallige assosiasjoner. Vi møter noen aristokratiske mus som hyrer de såkalte Oak Dwellers – eller eikboerne – til å lage en dukke for dem. Disse eikboerne blir betatt av sin egen skapelse og ønsker å beholde dukken selv, men overklassemusene bestemmer seg for å stjele den. Dette ildner opp under spenningene mellom de to flokkene, og vi blir vitne til en kamp styrt av skapelseskraft, begjær, kjærlighet og mer.
Lino Brocka er en regissør som står blant de beste i filippinsk filmhistorie, inkludert navn som Lav Diaz og Isabel Sandoval. Gjennom filmer som Insiang (1976) og Bona (1980) – og mange flere – var han kjent for å lage samfunnskritiske spillefilmer, og Manila in the Claws of Light er intet unntak. Julios reise er både melodramatisk og intens i sitt blikk på kjærlighetens voldsomme potensial som en lysbringende kraft i mørke tider, på samme tid som den kan føre til destruksjon. Brocka klarer på briljant vis å veve denne historien om ung tapt kjærlighet inn i en sosiopolitisk avbildning av en storby i vekst, hvor arbeiderklassen er nødt til å selge sin arbeidskraft, kropp og tid for penger som så vidt lar dem gå mett til sengs. Manila er skutt av Mike de Leon, en fremragende filmregissør i sin egen rett, som dessverre gikk bort tidligere i sommer. Hans kamerablikk er intimt og storslått på en og samme tid, noe som kommer ettertrykkelig til uttrykk her; spesielt i måten han fanger Julios søkende og senere voldsomme blikk.
Cegavskes 13-år lange prosjekt er først og fremst kjent for sin unike visuelle stil. Alt er håndlaget, ned til hver minste detalj. De små dyrene kommer til livet i form av filtstoff, og hver eneste skapning føles møysommelig og omstendelig satt sammen. Det er som om dyrene vokser ut av den verden Cegavske har skapt på egenhånd i sitt hjem, og at de gjennom tidens løp har tatt form og pustet liv i hverandre. Fortellingen utspiller seg i et langsomt tempo, til tross for filmens korte spilletid, som i tråd med fraværet av tradisjonell dialog knytter filmen tett til mørke fabler. Cegavskes film er åpenbart inspirert av gotiske stiler og drømmeaktige perspektiver, og har blant annet blitt sammenlignet med «David Lynch feberdrømmer i Beatrix Potter sitt terreng», men den er også helt egenartet. Selv om den har fått kultstatus blant animasjonsentusiaster og festivalpublikum, har den ikke fått spesielt stor oppmerksomhet utenfor disse miljøene, men det vil ikke være overraskende om den en dag står som et referansepunkt for all stop-motion-animasjon.
ENG:
Blood Tea and Red String is a rarity: a stop-motion animated film without dialogue, rooted in the world of fairy tales. Director Christiane Cegavske spent 13 years working on it by hand. The story unfolds in a world that seems conjured from dreams and the subconscious, opening up countless associations. We meet a group of aristocratic mice who hire the so-called Oak Dwellers to create a doll for them. The Oak Dwellers become enamored with their own creation and wish to keep the doll for themselves, but the upper-class mice decide to steal it. This ignites tensions between the two groups, and we witness a struggle driven by a desire for creation, love, and more.
Lino Brocka is regarded as one of the best filmmakers in Philippine cinema, alongside names such as Lav Diaz and Isabel Sandoval to name a few contemporary directors. Through films like Insiang (1976) and Bona (1980)—among many others—he is clearly a director concerned with societal issues and anti-authoritarian themes, and Manila in the Claws of Light is no exception. Julio’s journey is both melodramatic and intense in its depiction of love’s immense potential as a guiding light in dark times, while simultaneously being capable of ruin and destruction. Brocka brilliantly weaves this story of youthful, lost love into a socio-political portrayal of a growing city, where the working class is forced to sell their labor, bodies, and time for money that barely allows them to go to bed with their bellies full. Manila was shot by Mike de Leon, an outstanding filmmaker in his own right, who sadly passed away earlier this summer. His cinematography is at once intimate and immense, a duality that is strongly expressed here, particularly in the way he captures Julio’s searching and later piercing gaze.
Cegavske’s 13-year-long project is primarily known for its unique visual style. Everything is handmade, down to the smallest detail. The little animals come to life in felt, and each creature feels meticulously and painstakingly assembled. It is as if the animals grow out of the world Cegavske has crafted alone in her home, taking shape and breathing life into one another over time. The story unfolds at a slow pace, and with the absence of traditional dialogue, the film is closely aligned with dark fables. Cegavske’s style is clearly inspired by Gothic aesthetics and dreamlike perspectives, and has been compared to “a David Lynch fever dream on Beatrix Potter terrain,” yet it remains entirely singular. Although it has achieved cult status among animation enthusiasts and festival audiences, it has not received widespread attention outside these circles—but it would not be surprising if it someday stands a reference point for all stop-motion animation.
Vises i "Tivoli" på Det Akademiske Kvarter (Olav Kyrres Gate 49)