Newsletter - Week #41
Norwegian text blow
ENG: Dear reader,
October is finally here, which means that Bergen International Film Festival is right around the corner. This year, BIFF celebrates its 25th anniversary, and as per tradition, we’re kicking off the program with a secret screening. You won’t know the title of the film until the lights dim and the film begins, but we can give you a few hints. The film had its world premiere at a prestigious festival earlier this year where it took home a golden prize. It is directed by a woman filmmaker with an impressive resume both in front of and behind the camera, and she has worked in countries such as France, Argentina, and the USA. It is considered one of the strongest films of the year, according to critics, audiences, and yours truly, and it’s a film you definitely shouldn’t miss. One last hint is that the film’s runtime is between 60 and 90 minutes.
We’re keeping the introduction in this week’s newsletter relatively short, so as not to reveal too much about the film above, but we do have another screening on the program. On Sunday, we’re showing Next Sohee by director July Jung, a film that takes a critical look at South Korea's ruthless work culture.
The film is inspired by true events where a young woman took her own life after being sent to a call center as part of a job training program. In the first half of the film, we meet Sohee (Kim Si-Eun), who is sent to such a call center, where she is met with relentless demands, unsympathetic management, and endless hours in a chair with condescending or outright hostile people in her ear. Halfway through the film, we are introduced to another character, Detective Yoojin (Bae Doona), who investigates Sohee’s tragic end. The film closely follows its two characters but reveals uncomfortable truths that are universal. In far too many parts of the world, whether it’s South Korea, the USA, or various countries in Europe, it’s clear that workers are not seen as individuals with their own lives; but rahter, they are viewed as numbers and money that exist—or have value in the eyes of employers—soley based on how much profit they bring to the company. This is, of course, not new in the history of the world, but late capitalism—which has grown and continues to grow at an unprecedented pace—functions to institutionalize such attitudes and values in a completely different way than before. For many, being exploited by employers or companies is just something one has to live with; something to expect, or something one cannot change. It’s tempting to turn to Fredric Jameson, who sadly passed away on September 22, and the famous quote from The Seeds of Time: “It seems to be easier for us today to imagine the thoroughgoing deterioration of the earth and of nature than the breakdown of late capitalism; perhaps that is due to some weakness in our imaginations.”
Best regards,
BFK
NOR:
Kjære filmklubbmedlem,
Det er endelig oktober, som betyr at Bergen internasjonale filmfestival er like rundt hjørnet. I år feirer BIFF 25 år, og tradisjon tro tyvstarter vi på programmet med en hemmelig visning. Hvilken tittel det er får du ikke vite før lysene i salen dimmes og filmen starter, men vi kan likevel komme med noen få hint. Filmen hadde verdenspremiere på en prestisjetung festival tidligere i år, og vant også en gylden pris der. Den er regissert av en kvinnelig filmskaper som har en imponerende CV både foran og bak kamera, og hun har jobbet i land som Frankrike, Argentina, og USA. Det er en av årets absolutt sterkeste filmer, ifølge både kritikere, publikummere, og undertegnede, og en film du absolutt ikke bør gå glipp av. Et siste hint er at filmens spilletid er mellom 60 og 90 minutter.
Vi holder introduksjonen i nyhetsbrevet relativt kort denne uken, for å ikke avsløre for mye om filmen over, men vi har enda en visning på programmet. På søndag viser vi Next Sohee av regissør July Jung, en film som retter et kritisk blikk mot den nådeløse arbeidskulturen i Sør-Korea.
Filmen er inspirert av sanne hendelser hvor en ung kvinne tok sitt eget liv etter at hun ble sendt til et kundesenter som en del av et arbeidstreningsprogram. I filmens første halvdel møter vi Sohee (Kim Si-Eun), som blir sendt til et slikt kundesenter, hvor hun blir møtt med nådeløse krav, usympatisk ledelse, og endeløse timer i en stol med nedlatende eller direkte hatefulle mennesker i øret. Halvveis i filmen blir vi introdusert til en annen karakter, detektiven Yoojin (Bae Doona), som etterforsker Sohees tragiske slutt. Filmen følger sine to karakterer tett, men avslører ubehagelige sannheter som er universelle. I alt for mange deler av verden, enten det er i Sør-Korea, USA, eller forskjellige land i Europa, er det klart at arbeidstakere ikke blir sett på som personer med egne liv; men heller tall og penger som utelukkende eksisterer, eller har verdi i arbeidsgivernes øyne, ut ifra hvor mye profitt de bringer bedriften. Dette er selvsagt ikke nytt i verdenshistorien, men senkapitalismen— som har vokst og fortsetter å vokse i et uhørt tempo—har som funksjon å institusjonalisere slike holdninger og verdier på en helt annen måte enn tidligere. For mange er det å bli utnyttet av arbeidsgivere eller bedrifter bare noe en må leve med; noe en må forvente, eller noe man ikke kan endre. Det er fristende å se til Fredric Jameson, som dessverre døde 22. september, og det kjente sitatet fra The Seeds of Time: «It seems to be easier for us today to imagine the thoroughgoing deterioration of the earth and of nature than the breakdown of late capitalism; perhaps that is due to some weakness in our imaginations.»
Hilsen BFK
Use the following form to sign up to our newsletter and receive it directly in your inbox: